Otto
1996-09-04 - 2005-04-26
|
![]() |
To gode venner, Otto og Åsmund |
Otto var en svært etterlengted hund. Og gleden var stor da vi fikk han hjem knappe 8 uker gammel. En urskjønn og tillitsfull liten tass, som skulle være vår livsledsager i mange år fremover. Otto fant sin plass fra dag 1 i vår familie, og var med meg i stallen, på skolen og ellers alle andre steder jeg ofte var. Vi startet med valpekurs, og prøvde oss litt på agility, men det ble med det. Han var stort sett fornøyd med turer i skogen og det å få være der vi andre var. Om kvelden fortet han seg å legge seg i senga på den ene puta, og der snorket han godt og lenge på ryggen hele natten. Det at det kansje var noen andre som skulle ha den puten, det så ikke ut til å bekymre han de grann. :o) Så mye glede han viste når vi kom hjem, så mye ha ga av seg selv. Otto levde med hjertefeil i mange år og var stort sett i god form. Men da han ble syk i 8,5 års alder med flere plager, ble det i samråd med veterinær besluttet at han skulle få sovne inn. Det var en så trist og tung avgjørelse som ennå er vond å bære. Hans kloke mørke vakre øyne, den mye pelsen, våte suss i øret, snorking om natten, lojalitet og hengivenhet lever vider i våre hjerter, i håp om at han tilgir oss for den avgjørelsen vi tok. Otto vi savner deg så... Høyt elsket og sterkt savnet - til vi sees igjen bestevenn.. |
Min beste venn Savnet av min lille bestevenn, er så sårt. Ingen sitter ved siden av stolen min og tigger etter en godbit, ingen ligger på ryggen på puta i senga mi og snorker, ingen løper etter naboens katt, ingen hyler av glede når jeg kommer inn døra, ingen sitter i fanget mitt når jeg er trist, og ingen ser på meg med mørke kloke øyne og ber om mer kos. Otto, jeg savner ditt kloke bedalige vesen, din deilig pels jeg kunne grave ansiktet ned i, dine våte glade suss, dine kloke mørke øyne som fulgte meg, mest av alt din tilstedeværelse. Da du reiste, tok du en del av hjertet mitt med deg, det vil ikke bli helt før vi sees igjen ved regnbuebroen.Tilgi meg min besteste bestevenn for den avgjørelsen vi tok for deg den dagen du reiste. Du vil alltid være en del av meg... Til vi sees igjen lille venn..
|
|

A heart of gold stopped beating, God knows you had to leave us, To some you are forgotten,
-Author unknown |
