Otto
1996-09-04 - 2005-04-26
|
![]() |
![]() |
Otto var en svært etterlengted hund. Og gleden var stor da vi fikk han hjem knappe 8 uker gammel. En urskjønn og tillitsfull liten tass, som skulle være vår livsledsager i mange år fremover. Otto fant sin plass fra dag 1 i vår familie, og var med meg i stallen, på skolen og ellers alle andre steder jeg ofte var. Vi startet med valpekurs, og prøvde oss litt på agility, men det ble med det. Han var stort sett fornøyd med turer i skogen og det å få være der vi andre var. Om kvelden fortet han seg å legge seg i senga på den ene puta, og der snorket han godt og lenge på ryggen hele natten. Det at det kansje var noen andre som skulle ha den puten, det så ikke ut til å bekymre han de grann. :o) Så mye glede han viste når vi kom hjem, så mye ha ga av seg selv. Otto levde med hjertefeil i mange år og var stort sett i god form. Men da han ble syk i 8,5 års alder med flere plager, ble det i samråd med veterinær besluttet at han skulle få sovne inn. Det var en så trist og tung avgjørelse som ennå er vond å bære. Hans kloke mørke vakre øyne, den mye pelsen, våte suss i øret, snorking om natten, lojalitet og hengivenhet lever vider i våre hjerter, i håp om at han tilgir oss for den avgjørelsen vi tok. Otto vi savner deg så... Høyt elsket og sterkt savnet! |
My best friend The loss of my best friend, hurts so much. No one is sitting beside my chair longing for some fresh meat, No one is snorring on his back in my bed at night, No one runs after the neighbors cat, No one is screaming of happiness when I walk trough the door, No one is sitting on my lap when I am sad, and No one is looking at me with big brown eyes just begging for more kisses and hugs. You are the best, I miss you so much, but I know you are waiting for me, just that we can cross the Rainbow bridge together. My best friend. "mum" |
|

A heart of gold stopped beating, God knows you had to leave us, To some you are forgotten,
-Author unknown |